Med en tilstrekkelig inntekt kan man kjøpe nødvendige varer og tjenester som mat og klær, og ha mulighet til å investere i utdanning, helse og velferd. Det kan også gi anledning til kulturelle opplevelser, andre hobbyer og reiser. Dette kan bidra til å øke livskvalitet og trivsel i hverdagen.
Ulikhet i inntekt er en faktor bak sosiale helseforskjeller. De som har en høy inntekt har ofte tilgang til bedre helsetjenester, bedre utdanningsmuligheter og bedre boliger. Lav inntekt, derimot, kan være en kilde til levekårsutfordringer, inkludert dårligere helse, begrenset utdanning og dårlige boligforhold. Å adressere utfordringene knyttet til lavinntekt er en viktig del av å bekjempe fattigdom og sikre økonomisk rettferdighet.
Median inntekt etter skatt per forbruksenhet er det midterste punktet i inntektsfordelingen, hvor halvparten av befolkningen i levekårssonen tjener mer og halvparten tjener mindre. Landsgjennomsnittet for medianinntekt etter skatt er kr. 44 1400. For Tønsberg kommune er dette kr. 44 1900.
Figur 1.1 viser median inntekt etter skatt i 2020 og 2022 fordelt på levekårssonene i Tønsberg kommune. Kystsonene Nes/Husøy, Husvik, Ulviken, Skallevold og Ringshaug hadde høyest median inntekt i Tønsberg kommune i 2022, mens sentrumssonene Sentrum, Sløyfa, Træleborg og Sem, og Jarlsberg hadde lavest median inntekt. Alle levekårssonene har sett en økning i median inntekt fra 2020 til 2022.
Figur 1.1. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)
Lavinntekt er definert som inntekt under 60 prosent av medianinntekten etter skatt per forbruksenhet. Dette betyr at dersom noen tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten i deres område etter skatt, vil husholdningen bli ansett som en lavinntektshusholdning.
I Tønsberg kommune bodde 10,5 % av befolkningen i husholdning med lav inntekt i 2022. Dette er tilsvarende som i 2020. Andelen er 10,8 % for landet som helhet.
Figur 2.1 viser andel personer i husholdninger med lav inntekt fordelt på levekårssonene i et kart.
Figur 2.1. Kart som viser andel personer i husholdninger med lav inntekt
Tall for 2022.
Figur 2.2. Andel personer i husholdninger med lav inntekt
Figur 2.3. Antall personer i husholdninger med lav inntekt
Figur 2.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall personer i husholdninger med lav inntekt i 2022. Ingen av levekårssonene har en tydelig positiv eller negativ trend. Det varierer fra år til år om antall personer i husholdninger med lav inntekt øker eller går ned. Dette kan trolig skyldes flytting fra en levekårssone til en annen.
Figur 2.4. Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
Forskning viser at oppvekst i familie med lav inntekt begrenser muligheten til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, et godt bomiljø og få tilstrekkelig familiestøtte. Barn fra husholdninger med lav inntekt har større risiko for helseproblemer, særlig innenfor psykisk helse. Denne gruppen kan også få større levekårsutfordringer senere i livet.
I Tønsberg kommune var andelen barn som bodde i lavinntektshusholdninger 11,2 % i 2022. Dette er en nedgang fra 2020 da andelen var 11,8 %. Andelen er 11,5 % for landet som helhet.
Andel barn i husholdninger med lav inntekt i Tønsberg kommune varier stort blant levekårssonene, som vist i figur 3.1.
Figur 3.1. Kart som viser andel barn i husholdninger med lav inntekt
Tall for 2022.
Figur 3.2. Andel barn i husholdninger med lav inntekt
Figur 3.3. Antall barn i husholdninger med lav inntekt
Figur 3.4. Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
Figur 3.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall barn i husholdninger med lav inntekt i 2022. Både Vear og Sem har en nedgang i antallet barn i husholdninger med lav inntekt fra 2020-2022. Samtidig ser vi at det varierer fra år til år om antall barn i husholdninger med lav inntekt øker eller går ned. Dette kan trolig skyldes at familien flytter fra en levekårssone til en annen.