Økonomisk sosialhjelp er en kommunal livsoppholdsytelse som gis når mottakeren ikke har andre midler eller muligheter for å forsørge seg selv. Det kan også gis som supplement til andre sosiale ytelser eller trygd, når disse ikke er tilstrekkelige for å dekke livsopphold. Sosialhjelpsmottakere har vanligvis ikke opparbeidet seg rettigheter til dagpenger eller andre trygdeytelser ved bortfall av arbeid eller når det oppstår helseutfordringer. Sosialhjelpsmottakere befinner seg derfor vanligvis langt fra arbeidsmarkedet.
I Tønsberg kommune var andelen sosialhjelpsmottakere 3,1 % i 2022. Det er en liten nedgang fra 2020 da andelen var 3,3 %. Samtidig er det noe høyere enn landsgjennomsnittet på 2,8 %.
Figur 1.1. Kart som viser andel sosialhjelpsmottakere
Tall for 2022.
Figur 1.2. Andel sosialhjelpsmottakere
Figur 1.3. Antall sosialhjelpsmottakere
Figur 1.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall sosialhjelpsmottakere 16+ år i 2022. For alle de 5 levekårssonene har antallet økt fra 2012-2022, men for sonene ser det ut til å ha flatet ut eller være en positiv trend de siste årene. (figur 1.4).
Figur 1.4. Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
Barnevernstiltak er en rekke ulike tiltak som iverksettes for å ivareta barns omsorgsbehov. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene. Dersom barnevernets hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon, kan barnet flyttes ut av hjemmet.
Barn med barnevernstiltak kan oppleve levekårsutfordringer senere i livet. Statistikk fra barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sier, blant annet, at ungdom med barnevernstiltak oppnår i snitt lavere karakterer i grunnskolen enn andre jevnaldrende og barn med barnevernstiltak har større behov for helsehjelp enn andre barn (Bufdir Barnevernsstatistikk, Rapport).
I Tønsberg kommune var andelen barn med barnevernstiltak 3,1 % i 2022. Dette er en nedgang fra 2020 da andelen var 4,3 %. Det er også noe lavere enn landsgjennomsnittet som var 3,5 % i 2022. Nedgangen følger nasjonale trender.
Figur 2.1. Kart som viser andel barn med barnevernstiltak
Tall for 2022.
Figur 2.2. Andel barn med barnevernstiltak
Figur 2.3. Antall barn med barnevernstiltak
Figur 2.4. Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
Figur 2.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall barn 0-17 år med barnevernstiltak i 2020. For alle de fem levekårssonene har antallet barn med barnevernstiltak gått ned fra 2020-2022 (figur 2.4).