Arbeid gir tilgang til sosiale relasjoner, personlig vekst og økonomisk trygghet. Hvordan vi har det når vi er på jobb påvirker livskvaliteten, og det samme gjør det å ikke ha mulighet til å delta i arbeidslivet.
Arbeidsledige er personer i alderen 15-74 år som er registrert som arbeidssøkere i NAV. Høy arbeidsledighet, særlig hvis den vedvarer, kan være med på å svekke levekårene i befolkningen.
Arbeidsledigheten som personer mellom 15 og 74 år var 1,2 % i 2022. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet som var 0,9 %. I 2020 var arbeidsledigheten betydelig høyere på 2,6 %. Nedgangen følger nasjonale trender. Den høye arbeidsledigheten i 2020 skyldtes sannsynligvis effekter av pandemien.
Figur 1.1. Kart som viser andel personer 15-74 år som er registrert arbeidsledig
Tall for 2022.
Figur 1.2 . Andel personer 15-74 år som er registrert arbeidsledig
Figur 1.3. Antall personer 15-74 år som er registrert arbeidsledig
Figur 1.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall personer som er registrert arbeidsledige i 2022. Etter en periode med negativ trend, har det fra 202-2022 vært en betydelig nedgang i antallet personer som er registrert arbeidsledige for alle de 5 levekårssonene.
Figur 1.4. Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre mottakeren inntekt i perioder når vedkommende på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.
Andel mottakere av AAP gir en indikasjon på om det er mange i befolkningen i arbeidsfør alder, med helsemessige utfordringer som er til hinder for lønnet arbeid. Helse vil ikke alltid være den eneste eller utslagsgivende årsaken til mottak av AAP. Det også kan avhenge av hvor lett det er for en arbeidstaker å finne jobb gitt helseutfordringer, kompetanse og/eller gitt situasjon på arbeidsmarkedet innenfor aktuelle yrker for den enkelte. Da helseproblemer er mer utbredt blant eldre arbeidstakere/-søkere, kan en eldre befolkning i kommunen eller sonen være med å forklare en høyere andel AAP-mottakere.
I Tønsberg kommune var andelen mottakere av AAP 3,6 % i 2022. Dette er en økning fra 2020 da andelen var 3,1 %. Landsgjennomsnittet var 4,1 %.
Figur 2.1. Kart som viser andel personer 18-66 år som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP)
Tall for 2022.
Figur 2.2. Andel personer 18-66 år som mottar AAP
Figur 2.3. Antall personer 18-66 år som mottar AAP
Figur 2.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger i 2022. Levekårssonene, Sentrum, Presterød og Sem har hatt en positiv trend i perioden fra 2012-2020, men ser en negativ utvikling med flere mottakere av AAP fra 2020-2022 . For Træleborg og Eik øst snudde den positive trenden til å bli negativ i 2018.
Figur 2.4. Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
De senere årene har det blitt rettet mye oppmerksomhet mot forholdsvis unge personer som mottar uføretrygd, jf. NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring. Både unge og eldre mennesker som blir uføretrygdet, blir i stor grad værende utenfor arbeidslivet fram til pensjonsalderen, men den perioden er mye lengre når personer blir uføre i tidlig voksenalder. Unge uførepensjonister har hatt liten mulighet å opparbeide seg til mer enn minstepensjon, noe som tilsier at de ofte vil være blant dem med begrensede økonomiske ressurser resten av livet. Generelt kan helseplagene som førte til uføretrygd, også sette en rekke begrensninger som fører til levekårsutfordringer.
I Tønsberg kommune er andelen unge uførepensjonister 18-44 år 5 %. Dette er en liten økning fra 2020 da andelen var 4,8 %. Det er også en høyere andel enn landsgjennomsnittet som var 4,5 % i 2022.
Figur 3.1. Kart som viser andel personer 18-44 år som mottar uførepensjon
Tall for 2022.
Figur 3.2. Andel personer 18-44 år som mottar uførepensjon
Figur 3.3. Antall personer 18-44 år som mottar uførepensjon
Figur 3.4. Tidsserie for utvalgte levekårssoner
Figur 3.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall personer 18-44 år som mottar uførepensjon i 2022. Levekårssonene, Ramnes, Sentrum, Sem og Brekkåsen har en negativ trend. Det vil si at flere personer har registrert seg som mottakere av uførepensjon i disse sonene mellom 2012 og 2022. For Vear ser trenden ut til å ha snudd, og antallet er noe lavere i 2022 enn 2020.