Kort fortalt
- Barneverntjenesten kan hjelpe barn og foreldre hvor barn har behov for en bedre daglig omsorg.
- Alle kan ringe eller skrive brev til barneverntjenesten og fortelle at de er bekymret for et barn. En slik henvendelse kalles bekymringsmelding.
Undersøkes innen en uke
Når vi får en bekymringsmelding, må det innen en uke bestemmes om familiens situasjon skal undersøkes. Vurderer vi at barneverntjenesten ikke kan hjelpe familien, vil bekymringsmeldingen bli henlagt og foreldre kan bli henvist til å ta kontakt med andre hjelpeinstanser.
Finne riktig hjelp
Der bekymringsmeldingen tas inn, vil vi bruke tid på å bli kjent med barnet og familien for å finne riktig hjelp. Denne perioden kalles en undersøkelse, og kan ta inntil tre måneder. I disse månedene vil vi be om å få beskrivelser fra både barnet selv, familie og eksempelvis helsestasjon, barnehage, skole, fastlege og politi.
I løpet av undersøkelsen kan barneverntjenesten vurdere at vi ikke har riktig hjelp å tilby familien. Det kan også være at foreldre og barn over 15 år ikke ønsker hjelpen barnevernet foreslår. Da kan barnevernssaken bli henlagt.
Lage plan
De aller fleste familiene takker ja til vårt tilbud om hjelp. Det lages en plan for den hjelpen som skal gis, og dere har rett til å få både planen og få vedtaket skriftlig. Både barn over 15 år og foreldre har mulighet for å avslutte samarbeidet når de ønsker.
Klage
Familien har krav på en begrunnelse for vårt vedtak. Både foreldre og barn over 15 år har mulighet for å klage på vedtak til fylkesmannen. Det kan være avslag på hjelp eller at familien mener de får feil hjelp.
Fatte vedtak mot foreldrenes vilje
Der barneverntjenesten vurderer at barnet lever i en alvorlig omsorgssviktsituasjon, kan Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker fatte vedtak mot foreldrenes vilje. Vedtaket kan være at barnet skal bo i fosterhjem eller på institusjon. Foreldre og barn over 15 år har da rett på å få dekket utgifter til advokat.
Innsyn i egen barnevernmappe
Bestille innsyn i egen barnevernmappe