Vi ere en nasjon vi med (Småbarnas nasjonalsang)Tekst: Henrik WergelandMelodi: André Grétry Sist endret 14.05.2024 16.02 Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange, et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange. Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er, vår tunge kan en sang blant fler av Norges æres-sange. Mer grønt er gresset ingensteds, mer fullt av blomster vevet enn i det land hvor jeg tilfreds med far og mor har levet. Jeg vil det elske til min død, ei bytte det hvor jeg er fødd, om man et paradis meg bød av palmer oversvevet. Hvor er vel himlen mere blå? Hvor springer vel så glade de bekker som i engen gå for blomstene å bade? Selv vinteren jeg frydes ved, så hvit og klar som strøet med all stjernehimlens herlighet og hvite liljeblade. Jeg ikke vil for fremmed vår min norske vinter bytte, og fremmed slott ei nær forslår imot min faders hytte. Han sier han er der så fri. Det ei så nøye fatter vi, men noe godt er visst deri som verd er å beskytte. Gid jeg da snart må blive stor -jeg har så lenge biet- at tappert jeg kan verne for min faders dyre frihet! Og skulle noen vel med makt få fedrelandet ødelagt? Hvert liv, min fader jo har sagt, er til dets frelse viet. Det leve da som gran og fyr, de sterke, eviggrønne, som stjernene bak sine sky'r er alltid like skjønne! Kom vår og høst, som alltid før, med blomster for min moders dør med gyllent korn på faders stør, som vil du dem belønne.