Boplikt

Boplikten er knyttet til bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller 500 dekar produktiv skog. Bebyggelsen må bestå av bolighus som enten er eller har vært i bruk som helårsbolig.

Konsesjonsfriheten er betinget av at eier bosetter seg på eiendommen innen ett år og deretter selv bebor eiendommen i minst 5 år.

Dersom ny eier ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen ett år, må vedkommende søke kommunen om konsesjon. Eier (erverver) må også søke konsesjon ved ønske om utsettelse av boplikten.

Driveplikten                                                                                       

Jordlovens bestemmelser om driveplikten innebærer at eier har plikt til å drive eiendommen så lenge vedkommende eier den. Dette gjelder fra overdragelsestidspunktet. Eier har imidlertid en frist på ett år på å bestemme seg om vedkommende selv vil drive eiendommen i fremtiden eller oppfylle driveplikten ved bortleie.

Eier kan oppfylle driveplikten ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord i minst 10 år om gangen. Avtalen må føre til driftsmessige gode løsninger. Grunneier er ansvarlig for å levere kopi av avtalen til kommunen.

Eier kan søke om fritak fra driveplikten. Kommunen kan gi fritak enten helt eller for en viss tid.

Konsesjonsloven

Les mer om, boplikt og driveplikt i konsesjonsloven (Lovdata)

Skal du bygge en landbruksvei, må du søke til kommunen. Grunneier kan søke om bygging av landbruksvei. Hvis det er flere interessenter eller eiere av veien, skal det likevel bare sendes en søknad.

Dette gjelder søknad om nybygging og ombygging av bilveier, traktorveier og enklere veier som er nødvendig for landbruksvirksomheten.

Søknadsskjema (PDF, 247 kB)

Søknaden sendes landbrukskontoret.

Når kommunen har mottatt søknad sendes planen på høring til miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren og kulturminnemyndighet. Uttalefristen er 30 dager hvorpå kommunen kan fatte vedtak. Saksbehandlingstiden vil normalt være 1,5 måned. 
Tjenesten er gratis.

Nyttige lenker

Forskriften om planlegging og godkjenning av landbruksveier
Mer informasjon hos landbruksdirektoratet

Jordloven

Jordlovens §12 fikk vesentlige endringer i 2013. De nye reglene gir økt lokalt handlingsrom til kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder tilleggsjord eller bosetting. 

Ved avgjørelse skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Det skal også tas hensyn til vern av arealressursene og om delingen fører til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de kommer inn under formålet i jordlova.

Hvordan søke?

Søknad om deling behandles etter jordloven og plan-og bygningsloven ved tjenesteområdet byggesak. Byggesak sender saken videre til landbrukskontoret for behandling etter jordloven, og til skutt oppmåling hos tjenesteområde geodata. Søknaden må innleveres på ferdigtrykt skjema. Dessuten må det ligge ved kart og redegjørelse for formålet med delingen, samt nabovarsel. Delingssaker kan ofte ha en kompleks behandling. Vi anbefaler derfor at det tas kontakt med kommunen i forbindelse med utarbeidelse av søknader.

Søk om deling fra denne siden

Ved oppretting av nye eiendommer som for eksempel kårbolig, gårdstun eller boligtomter, vil det som regel bli behov for rettighetsskjemaer for vei, vann og avløp.

Skjema for rettighet i fast eiendom

Hva kan du forvente av oss?

Saksbehandlingstid avgjøres av om saken må behandles politisk eller kan tas på delegert fullmakt. Dersom jordbruksarealet ønskes benyttet til andre formål enn landbruk, eller på annen måte kommer i konflikt med kommuneplanens arealdel, kan delingen kreve dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanen, med høringsrunde hos regionale myndigheter (stat/fylkeskommune).

Hva koster det?

Jordlovsbehandlingen og behandling av saker etter plan- og bygningsloven utløser gebyr. 

Gebyrer for byggesaker

Gebyrer for oppmålings- og delingssaker

Gebyrer for reguleringsplaner

Gebyrer for seksjonering

Gebyrer for landbrukssaker

Gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing (PDF, 573 kB)

Klage

Klagen sendes til kommunen hvor vedtaket er fattet. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes den videre til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
 

Andre nyttige nettsider

• Jordloven
• Plan- og bygningsloven
• Informasjon om deling av landbrukseiendom - Landbruksdirektoratet

Hvem trenger konsesjon?

I utgangspunktet gjelder det ved erverv av all fast eiendom.

Det mest vanlige tilfellet der en må søke konsesjon, er ved erverv av bebygd eiendom som har et totalareal større enn 100 dekar, eller har mer enn 35 dekar fulldyrket jord (1 dekar = 1 "mål" = 1.000 m²).  

I enkelte kommuner er det innført nedsatt konsesjonsgrense, ofte omtalt som null-grense eller utvidet boplikt.

Dersom ny eier og tidligere eier er i slekt, er det ikke nødvendig å søke konsesjon. Etter loven er det derfor blant annet ikke nødvendig å søke konsesjon når ny eier er barn, barnebarn eller nevø/niese til tidligere eier.

Egenerklæring om konsesjonsfrihet

Dersom ervervet ikke er konsesjonspliktig, skal "Egenerklæring om konsesjonsfrihet" fylles ut og sendes kommunen.

Egenerklæring om konsesjonsfrihet

Den skal følge med festekontrakt, skjøte eller liknende når dette sendes til tinglysning. Etter at ervervet er tinglyst, sender tinglysningsmyndighetene egenerklæringen videre til kommunen, som fører kontroll med at konsesjonsloven blir fulgt.

Søknad om konsesjon

Er ervervet konsesjonspliktig, må erverver søke om konsesjon. Søknad om konsesjon sendes til den kommunen der eiendommen ligger. Kommunen avgjør konsesjonssøknaden. Statsforvalteren er klageinstans.

Mer informasjon og søknadsskjema - Landbruksdirektoratet

Andre nyttige nettsider

• Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet, fulldyrket jord og beløpsgrense ved priskontroll
• Les Konsesjonsloven på Lovdata

Hvordan søker du?

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking sendes kommunen.

Søknadsskjema for godkjenning av plan for nydyrking

Søknaden skal inneholde en kartdel som viser det planlagte nydyrkingsarealet, eiendommen og området omkring. Kartdelen skal vise atkomsten til nydyrkingsarealet. Søknaden skal følges av en plan for grøfting, og for øvrig inneholde opplysninger om planlagt drift av nydyrkingsarealet. Søknaden skal angi hvilke økonomiske og driftsmessige fordeler som oppnås ved nydyrkingen.

Kommunen innhenter uttalelse fra regional kulturminnemyndighet før vedtak fattes. Nydyrkinga må iverksettes innen 3 år etter at godkjenning er gitt.

Nyttige lenker

• Forskrift om nydyrking
• Informasjon om nydyrking - Landbruksdirektoratet

Hvem gjelder loven for?

Alle eiere av landbrukseiendommer som vil omdisponere dyrka/dyrkbar mark.

Hvordan søke?

Det er ikke skjema for slike saker. Søknad med vedlagt kart i målestokk 1:5000 sendes kommunen.

Hva kan du forvente av oss?

Saksbehandlingstid avgjøres av om saken må behandles politisk eller kan tas på delegert fullmakt. Dersom jordbruksarealet ønskes benyttet til andre formål enn landbruk, blir det oftest også en sak etter plan- og bygningsloven. Da innbefatter det høringsrunde i forhold til statlige instanser.

Hva koster det?

Jordlovsbehandlingen er gratis. Parallellbehandling med plan- og bygningsloven medfører gebyr.

Klage

Klagen sendes til kommunen. Dersom ikke nytt vedtak fattes, sendes klagen til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Andre nyttige nettsider

• Les Jordloven på Lovdata
• Informasjon om omdisponering av jord - Landbruksdirektoratet