Vanningsvann med innhold av cyanobakterier

Overflatevann fra innsjøer eller elver brukes i utstrakt grad som vanningsvann i norsk landbruk. Bakterier, virus, parasitter og uønskede kjemiske stoffer i vanningsvann kan forårsake sykdom hvis forurenset vann blir brukt til å vanne grønnsaker, frukt og bær. Hvis man bruker vanningsvann med oppblomstring av toksinproduserende alger/cyanobakterier kan overflaten av blader, frukt og grønnsaker forurenses, noe som kan føre til sykdom hos mennesker. Spesielt utsatt er salat og kål, men også jordbær og tomater der vann kan samle seg på bladoverflater og etterlate en tørket, konsentrert rest av cyanobakteriebiomasse. Forskning har vist at tørkede celler fra cyanobakterier kan forbli giftige i flere måneder. Cyanobakterier kan produsere en rekke stoffer, såkalte metabolitter, hvorav flere er ulike giftstoffer (cyanotoksiner). Disse giftstoffene er varmestabile og blir ikke deaktivert ved varmebehandling. Cyanotoksiner kan blant annet skade nervesystemet og leveren hos dyr og mennesker, og kan i verste fall føre til død.

Utfordring - bl.a. i Akersvannet

I Vestfold og Telemark, med stor produksjon av grønnsaker, poteter og bær, er vanningsvann med god kvalitet viktig. Sterkt eutrofe innsjøer og belastede elver kan i perioder ikke lenger brukes til jordvanning, f.eks. pga. forekomst av cyanobakterier og cyanotoksiner. Et eksempel på slike områder er Akersvannet i Tønsberg og Sandefjord kommuner. Akersvannet er en hypereutrof innsjø som har en svært høy produksjon av cyanobakterie- og algebiomasse i sommerhalvåret (Fig. 1). Potensielt giftproduserende cyanobakterier har ofte dominert algesamfunnet i de siste årene og det er ikke uvanlig å måle konsentrasjoner av cyanotoksinet microcystin som overskrider WHOs foreløpige retningslinjer for drikkevann (1 μg L-1) og badevann/rekreasjon (24 μg L -1).

Sommeren 2015 var det kraftig oppblomstring av cyanobakterien Microcystis i Akersvannet. Etter noen dager med kraftig nordavind i august samlet det seg store mengder biomasse av Microcystis i sørenden av innsjøen hvor inntaket til jordvanningsanlegget ligger (Figur 2). NIVA målte svært høye konsentrasjoner av microcystin i prøver fra denne biomasseansamlingen og det var bekymring fordi at vann med mye cyanobakterier hadde blitt brukt til vanning av salat som var klar for høsting. Representanter fra jordbruket, kommunen, Statsforvalteren og Mattilsynet vurderte situasjonen og fikk også faglige innspill fra NIVA. Det ble besluttet at salaten kunne selges til forbruker, men med ekstra merking på emballasjen «skylles før bruk» (Figur 2). I etterkant av denne episoden har Stokke jordvanning årlig tatt prøver fra Akersvannet ved inntaket av vanningsvann for å få sjekket for mengde cyanobakterier og toksiner.

Hensikten med prosjektet

For å øke kunnskapen om virkningen av cyanotoksin-forurenset vanningsvann i landbruket og risikoen for matprodusenter og sluttbrukere ønsker Bedrevann-prosjektet å gjennomføre et omfattende forskningsprogram med Akersvannet som pilotområde. I prosjektet blir de berørte matprodusentene involvert, og jordbruksarealene som brukes vil bli kartlagt og undersøkt. Bedrevann har som mål å utvikle et automatisert system for tidlig varsling av toksinproduserende cyanobakterier, som kan støtte eller erstatte dagens tradisjonelle overvåking. Dette systemet vil i tillegg muliggjøre tidlig påvisning av mulig forurensning av mat og drikkevann og bidra til å unngå mulig eksponering av mennesker og dyr. Dette er også viktig fra et økonomisk ståsted, ettersom produsentene kan varsles i god tid og dermed unngå mulige salgstap og vi i tillegg beskytte dagligvarehandelen og sluttforbrukeren. Resultatene kan i stor grad overføres til andre landbruksregioner i Norge.