Innhold på denne siden
Befolkningssammensetningen for en kommune endrer seg hele tiden, som følge av endringer i fødselstall, dødelighet og inn- og utflyttinger. I figuren under ser vi befolkningen fordelt på 5-årige intervaller og kjønn.
Økningen i forventet levealder de siste ti-årene har gjort at det blir flere innbyggere i de aller eldste aldersgruppene, samtidig som de store etterkrigskullene blir eldre.
Figur 1.1 Befolkning fordelt på alder og kjønn. Tall for 2022.
Befolkningsutviklingen de neste årene vil trolig bli preget av at den største veksten kommer i de eldste aldersgruppene. Prognoser for 2035 tyder på en økning i antall yngre-eldre (65-79 år) og eldre-eldre (80+år). Dette vil prege helsetilstanden i befolkningen. Flere innbyggere vil leve med kroniske sykdommer og andre helseutfordringer som følger med det å bli eldre.
Figur 1.2 Befolkning (2022) og prognose (2035)
Det er store variasjoner når det gjelder innvandrere og opplevd levekår. Innvandrere fra noen land har levekår på nivå med befolkningen generelt og har høy grad av sysselsetting, eier bolig med god standard og har god helse. Innvandrere fra andre land er dårligere stilt, med lav sysselsetting, dårlig boligstandard og dårligere helse. Det er også betydelige forskjeller mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandreres helseprofil blir mer lik den øvrige befolkningen jo lenger man har bodd i Norge.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en betydelig andel av befolkningen i Tønsberg kommune. Det er flere innvandrere enn norskfødte med innvandrerforeldre.
Figur 2.1 Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn
Grupper med høyere utdanning og høyere inntekt har en større andel med god helse enn grupper med lavere utdanning og lavere inntekt. De med høyere utdanning lever i snitt nesten syv år lenger enn de med lavere utdanning, som vist på figur 3.1. Selv om forventet levealder har økt for alle utdanningsgrupper de siste årene, har forskjellen i forventet levealder mellom de med høyest utdanning og de med lavest utdanning økt med et helt år når man sammenligner gjennomsnittet for perioden 2006-2020 med perioden 1990-2004.
Figur 3.1 Forventet levealder ved fylte 30 år etter høyest fullført utdanningsnivå
Aleneboende
Aleneboende er personer som er bor alene i privat bolig. Det kan være et bevisst valg for mange å bo alene, og dette kan passe godt i noen livsfaser, eller for noen hele livet. Å bo alene trenger ikke nødvendigvis å være negativt, men aleneboende kan ha andre behov eller utfordringer enn husholdninger med flere personer. Aleneboende kan oppleve manglende sosialt nettverk, ensomhet og isolering. Det kan derfor være greit å ha en viss oversikt over hvor det er høy andel aleneboende i kommunen for å se om det har sammenheng med andre typer helse- og levekårsutfordringer.
I Tønsberg kommune i 2022 er det 40,4% av befolkningen som bor alene. Denne andelen har økt noe fra 2020, hvor det var 39,6% aleneboende i kommunen. Andel husholdninger som er aleneboende varierer mellom 28% og 62,3% i levekårssonene i Tønsberg kommune.
Figur 4.1 Aleneboende som andel av privathusholdninger per levekårssone
Barn med enslige foreldre
Barn med enslige foreldre er personer mellom 0 og 17 år som bor med bare mor eller bare far.
Tidligere forskning viser at enslige foreldre og barn av enslige foreldre er overrepresentert blant dem med lavinntekt og lavere levekår. Hvordan man vokser opp kan påvirke mulighetene senere i livet, og både gode og dårlige levekår går ofte i arv. Det er viktig med kunnskap om barns oppvekst for å kunne tilpasse tjenester, og for å kunne tilby et godt støtteapparat som kommune.
Figur 4.2 viser andel barn med enslige foreldre i kommunene fordelt på levekårssonene i 2018 og 2020. Det bor en høyere andel barn med enslige foreldre i sentrumsnære områder i Tønsberg.
Figur 4.2 Andel barn med enslige foreldre
Leide boliger
Å eie egen bolig er nasjonal politikk i Norge (Stortinget, 2003-2004), og det er høy eierandel i den norske befolkningen. Skattesystemet gir boligeiere en rekke fordeler som på sikt gjør at det er mer gunstig å eie egen bolig enn å leie. Mange virkemidler og tiltak innenfor boligsosial politikk er innrettet for å hjelpe vanskeligstilte med å kjøpe egen bolig og dermed å gi større forutsigbarhet og trygghet i bosituasjonen. En høy andel som leier bolig kan være en indikasjon på at flere i sonens befolkning ikke har råd til å kjøpe bolig og kan ha behov for boligsosiale tiltak. Det kan imidlertid også henge sammen med befolkningens alderssammensetning. Studenter og andre unge voksne kan ha et ønske om å leie framfor eie hvis de ikke ennå er klare for å bosette seg fast.
I Tønsberg kommune leier 21,7% av befolkningen bolig i 2022. Denne andelen har økt litt fra 2020, hvor 21,4% leide bolig i kommunen.
Figur 4.3 viser andel husholdninger som leier bolig i 2018 og 2020. Sentrumsnære områder har ofte høyere andel husholdninger som bor i leide boliger. Levekårssonene, Sentrum, Jarlsberg, Sløyfa, Kaldnes og Træleborg, har høy andel som bor i leide boliger.
Figur 4.3 Andel husholdninger som leier bolig
Boligsammensetning
En husholdning har behov for ulike typer boliger i ulike faser i livet. Boligsammensetningen kan derfor vise hvilke typer husholdninger som bor i de forskjellige levekårssonene i Tønsberg kommune.
I 2022 viser statistikken at rett under halvparten av boligene i Tønsberg kommune er eneboliger og cirka 20 prosent er boligblokker. Rekkehus og tomannsboliger utgjør omtrent 30 prosent av boligmassen. Denne fordelingen har holdt seg relativt stabilt over tid, men andel eneboliger har gått ned og andel boligblokker har økt et par prosent de siste årene (Kilde: SSB).
Boligsammensetningen varierer i de ulike levekårssonene i Tønsberg, men sentrumssonene, Sentrum, Kaldnes og Byskogen, har større andel boligblokker enn sonene lenger unna sentrum, som Vivestad/Fon, Brekkeåsen, Ramnes, Ringshaug og Volden.
Figur 4.4 Boligsammensetning i Tønsberg kommune fordelt på levekårssoner. Tall for 2020.