Innhold på denne siden
Økonomisk sosialhjelp er en kommunal livsoppholdsytelse som gis når mottakeren ikke har andre midler eller muligheter for å forsørge seg selv. Det kan også gis som supplement til andre sosiale ytelser eller trygd, når disse ikke er tilstrekkelige for å dekke livsopphold. Sosialhjelpsmottakere har vanligvis ikke opparbeidet seg rettigheter til dagpenger eller andre trygdeytelser ved bortfall av arbeid eller når det oppstår helseutfordringer. Sosialhjelpsmottakere befinner seg derfor vanligvis langt fra arbeidsmarkedet.
Figur 1.1 Kart som viser andel sosialhjelpsmottakere. Tall for 2020.
Andel sosialhjelpsmottakere 16+ år har gått ned mellom 2018 og 2020 i omtrent halvparten av levekårssonene (figur 1.2).
Figur 1.2 Andel sosialhjelpsmottakere
Antall sosialhjelpsmottakere 16+ år har også gått ned mellom 2018 og 2020 i omtrent halvparten av levekårssonene (figur 1.3).
Figur 1.3 Antall sosialhjelpsmottakere
Figur 1.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall sosialhjelpsmottakere 16+ år i 2020. Mellom 2012 og 2020 har antallet økt for de 5 levekårssonene, Sentrum, Træleborg, Vear, Sløyfa og Kaldnes (figur 1.4).
Figur 1.4 Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
Barnevernstiltak er en rekke ulike tiltak som iverksettes for å ivareta barns omsorgsbehov. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene. Dersom barnevernets hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon, kan barnet flyttes ut av hjemmet.
Barn med barnevernstiltak kan oppleve levekårsutfordringer senere i livet. Statistikk fra barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sier, blant annet, at ungdom med barnevernstiltak oppnår i snitt lavere karakterer i grunnskolen enn andre jevnaldrende og barn med barnevernstiltak har større behov for helsehjelp enn andre barn (Bufdir Barnevernsstatistikk, Rapport).
Figur 2.1 Kart som viser andel barn med barnevernstiltak. Tall for 2020.
For de aller fleste levekårssonene, har andel og antall barn med barnevernstiltak gått ned fra 2018 til 2020 (figur 2.2 og figur 2.3).
Figur 2.2 Andel barn med barnevernstiltak
Figur 2.3 Antall barn med barnevernstiltak
Figur 2.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall barn 0-17 år med barnevernstiltak i 2020. Levekårssonene Brekkåsen og Ramnes har færre antall barn i barnevernstiltak mellom 2012 og 2020, mens i Presterød, Vear og Barkåker/Undrumsdal har antallet økt (figur 2.4).
Figur 2.4 Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner