Innhold på denne siden
Arbeidsledige er personer i alderen 15-74 år som er registrert som arbeidssøkere i NAV. Høy arbeidsledighet, særlig hvis den vedvarer, kan være med på å svekke levekårene i befolkningen.
Figur 1.1 Kart som viser andel personer 15-74 år som er registrert arbeidsledig. Tall for 2020.
Figur 1.2 viser andel personer 15-74 år som er registrert arbeidsledige. Mellom 2018 og 2020, har andelen økt for de fleste levekårssonene. Det vil si at en større andel personer har registrert seg arbeidsledige i 2020 enn i 2018.
Figur 1.2 Andel personer 15-74 år som er registrert arbeidsledig
Figur 1.3 viser at antall personer 15-74 år også har økt mellom 2018 og 2020 for de fleste levekårssonene.
Figur 1.3 Antall personer 15-74 år som er registrert arbeidsledig
Figur 1.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall personer som er registrert arbeidsledige i 2020. Levekårssonene, Sentrum, Vear, Kaldnes, Træleborg og Eik øst, har en negativ trend. Det vil si at flere personer har registrert seg arbeidsledige i disse sonene mellom 2012 og 2020.
Figur 1.4 Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre mottakeren inntekt i perioder når vedkommende på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.
Andel mottakere av AAP gir en indikasjon på om det er mange i befolkningen i arbeidsfør alder, med helsemessige utfordringer som er til hinder for lønnet arbeid. Helse vil ikke alltid være den eneste eller utslagsgivende årsaken til mottak av AAP. Det også kan avhenge av hvor lett det er for en arbeidstaker å finne jobb gitt helseutfordringer, kompetanse og/eller gitt situasjon på arbeidsmarkedet innenfor aktuelle yrker for den enkelte. Da helseproblemer er mer utbredt blant eldre arbeidstakere/-søkere, kan en eldre befolkning i kommunen eller sonen være med å forklare en høyere andel AAP-mottakere.
Figur 2.1 Kart som viser andel personer 18-66 år som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Tall for 2020.
Andel personer 18-66 år som mottar arbeidsavklaringspenger har økt mellom 2018 og 2020 for omtrent halvparten av levekårssonene (figur 2.2).
Figur 2.2 Andel personer 18-66 år som mottar AAP
Antall personer 18-66 år som mottar arbeidsavklaringspenger har økt mellom 2018 og 2020 for omtrent halvparten av levekårssonene (figur 2.2).
Figur 2.3 Antall personer 18-66 år som mottar AAP
Figur 2.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger i 2020. Levekårssonene, Sentrum, Ramnes, Vear, Brekkåsen og Eik øst, har likevel hatt en positiv trend. Det vil si at antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger har gått ned i disse sonene mellom 2012 og 2020.
Figur 2.4 Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
De senere årene har det blitt rettet mye oppmerksomhet mot forholdsvis unge personer som mottar uføretrygd, jf. NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring. Både unge og eldre mennesker som blir uføretrygdet, blir i stor grad værende utenfor arbeidslivet fram til pensjonsalderen, men den perioden er mye lengre når personer blir uføre i tidlig voksenalder. Unge uførepensjonister har hatt liten mulighet å opparbeide seg til mer enn minstepensjon, noe som tilsier at de ofte vil være blant dem med begrensede økonomiske ressurser resten av livet. Generelt kan helseplagene som førte til uføretrygd, også sette en rekke begrensninger som fører til levekårsutfordringer.
Figur 3.1 Kart som viser andel personer 18-44 år som mottar uførepensjon. Tall for 2020.
Levekårssonene langs kysten, Husvik, Ringshaug, Skallevold og Volden, har hatt færre unge uførepensjonister enn sentrale levekårssoner som Sentrum, Kaldnes og Byskogen mellom 2018 og 2020 (figur 3.2). Omtrent halvparten av levekårssonene har hatt en økt andel unge uføre mellom 2018 og 2020.
Figur 3.2 Andel personer 18-44 år som mottar uførepensjon
Antall personer som mottar uførepensjon varierer i de levekårssonene. Levekårssonene Råel, Nes/Husøy og Husvik, har lavest antall med rundt 12-14 per levekårssone, men Sentrum, Ramne og Presterød har et høyere antall unge uføre med 49-69 (figur 3.3).
Figur 3.3 Antall personer 18-44 år som mottar uførepensjon
Figur 3.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall personer 18-44 år som mottar uførepensjon i 2020. Levekårssonene, Ramnes, Vear, Sentrum, Sem og Brekkåsen, har en negativ trend. Det vil si at flere personer har registrert seg som mottakere av uførepensjon i disse sonene mellom 2012 og 2020.
Figur 3.4 Tidsserie for utvalgte levekårssoner