Er du forberedt hvis noe skulle skje?

Bilde av en kvinne med hodelykt og boblejakke foran en peisovn i et mørkt rom - Klikk for stort bilde

Du er en del av Norges beredskap, men hvor godt forberedt er du dersom noe skulle skje?

Beredskapssjef Jan Eide.

 Ved store hendelser og kriser som rammer mange, kan ikke alle få hjelp med en gang. Da må myndighetene prioritere hjelp til dem som trenger det mest. 

- Det betyr at mange innbyggere må være forberedt på å klare seg selv en stund dersom det skulle oppstå en krisesituasjon. Det er ulike scenarier som kan inntreffe, og man bør være forberedt på å kunne klare seg i noen dager uten strøm, vann eller telefon- og internettilgang. Man bør også sørge for at man har nok mat i huset dersom det skulle bli vanskelig å komme seg ut for å handle, sier Jan Eide, beredskapssjef i Tønsberg kommune. 

Øvelse gjør mester

Undersøkelser viser at de fleste kjenner til myndighetenes råd om hva en husstand bør ha i et beredskapslager for å være forberedt på en eventuell krisesituasjon.

- Det er bra at mange har fått med seg det budskapet, men kunnskap er ikke nok i seg selv. Man må ta ansvar for at disse tingene faktisk er på plass, sier Eide. 

Han anbefaler at folk også forbereder seg på mulige kriser ved å øve på krisehåndtering hjemme. 

- Øvelse gjør mester. Det gjelder også for krisehåndtering. Ta praten med de rundt deg om hva som kan skje og hvordan dere skal håndtere det. Øvelser gir oss bevissthet, kunnskap og trening. Da står vi bedre rustet til å komme oss gjennom små og store kriser, sier Eide. 

På sikkerhverdag.no kan du teste din egenberedskap.

Test din egenberedskap på sikkerhverdag.no 
 

Information about selfpreparedness in other languages.

Dette bør du ha på lager

Bilde av det du trenger for å overleve i tre døgn. - Klikk for stort bilde

Har du det mest nødvendige på plass, slik at du kan klare deg selv i minst en uke, er du rustet for å komme deg gjennom de fleste kriser.

Om krisen blir langvarig, har du med disse forberedelsene kjøpt deg tid og rom til å planlegge videre. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.

Eksempel på reservelager

  • 9 liter vann per person
  • to pakker knekkebrød per person
  • en pakke havregryn per person
  • tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • medisiner du er avhengig av
  • ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • grill eller kokeapparat som går på gass
  • stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
  • fyrstikker eller lighter
  • varme klær, pledd og sovepose
  • førstehjelpspakke
  • batteridrevet DAB-radio 
  • batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
  • våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • tørke-/toalettpapir
  • litt kontanter
  • ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
  • jodtabletter ved atomhendelser

Er du forberedt?

Les mer  om hvordan du kan beskytte deg ved atomulykker (PDF, 249 kB) 

Les mer om egenberedskap på Sikker hverdag

Brosjyre om egenberedskap fra DSB