• Organisk stoff (matrester, planterester mm.) bruker opp oksygenet i fjorden når de dør og brytes ned av andre bakterier.
   
• Fosfor og nitrogen er næringssalter som gjødsler fjorden slik at det vokser opp ekstra mengder med alger. Disse fortrenger andre arter og bruker opp oksygen i vannet når de dør og brytes ned.
   
• Miljøgifter forgifter fjorden. Med miljøgifter mener vi bl.a.: tungmetaller, medisinrester, mikroplast, PCB, PAH, brommerte flammehemmere og mange flere.
   

Arbeidet med å gjennomføre KVU ledes av Tønsberg renseanlegg IKS.
Konsulentselskapet Norconsult er engasjert til å gjennomføre utredningen.

En arbeidsgruppe med teknisk personell møtes 2 hver uke for å gjennomgå arbeidet og gi innspill til videre fremdrift.

Kommunaldirektørene i de 5 kommunene utgjør en styringsgruppe for arbeidet., og kommunalsjefene i hver kommune forbereder sakene som behandles av styringsgruppa.

Styret i Tønsberg Renseanlegg IKS gir sine innspill underveis til eierkommunene i selskapet (Tønsberg og Færder kommune)

Det lages en sak med statusrapportering som skal behandles i kommunestyrene i oktober 2024.

Det er kommunestyrene i hver enkelt kommune som vedtar hvilken løsning (konsept) man vil velge

KVU er forkortelse for Konsept-Valg-Utredning.
I Staten kreves det gjennomført en KVU for alle investeringer større enn 1 milliard kroner.  Flere kommuner har også det samme kravet i sitt økonomireglement.

En KVU følger en oppsatt mal som skal sikre at alle relevante alternativer blir belyst. Det er også krav om at arbeidet kvalitetssikres av et uavhengig firma med kompetanse på området.

Nærmere beskrivelse av Statens mal for KVU finner du her.

Rapporten – KVU for nitrogenrenseanlegg blir offentlig tilgjengelig for allmenheten før politisk behandling.  Det legges ikke opp til egenhøringsprosess.

Et nytt anlegg på Slagentangen krever omregulering til formålet. En reguleringsplan blir sendt på offentlig høring og innbyggernes påvirkningsmulighet skjer gjennom reguleringsplanprosessen.

Det legges opp til at mesteparten av arealet til nytt nitrogenrenseanlegg blir innenfor dagens gjerde slik at behovet for nytt areal blir minimalt.

For alle andre alternativ er det aktuelt å bygge ut anlegg på eksisterende tomter. 

For noen av anleggene vil det bli behov for en økning av arealet, med tilhørende reguleringsendring.

Ledningstraséer på land og i sjø vil for det meste bli regulert og innbyggernes medvirkning kan skje gjennomordinær reguleringsprosess.

 

Det er ennå ikke avklart, men prisen for avløpsgebyret vil dessverre øke vesentlig.
I mulighetsstudien fra 2023, ble det veldig grovt beregnet en kostnadsøkning på 4-6 000 kr pr. år for en standard enebolig.

Prisnivået vil bli justert når arbeidet med KVU er ferdig i mars 2025.

Staten har foreløpig ikke gitt løfter om vesentlige bidrag. Kommunens politikere er i dialog med staten for å få dem til å bidra mer.

Til arbeidet med KVU har staten hittil bevilget 4,6 mill. kr.
 

Dersom det blir ett felles anlegg skal kommunene betale i forhold til den vannmengde og forurensningsmengde de leverer til anlegget.  

Det legges opp til å få etablert en fordelingsnøkkel som innebærer at prisøkningen for en standard enebolig blir lik i hver kommune
 

Vi planlegger for at et nytt anlegg kan være fullt operativt fra 31.12.2031.

Et nitrogenrenseanlegg er et komplisert anlegg. Det krever mye oppfølging av kompetent personell. Ett stort anlegg kan samle mer kompetanse og vil også fremstå som en mer attraktiv arbeidsplass. Erfaring viser at store organisasjoner har større innovasjonskraft og har bedre muligheter for å teste ut nye løsninger for kommende rensekrav.

Driftskostnadene er mindre pr m3 vann som renses for et stort anlegg enn for et mindre anlegg.

Et større anlegg kan også ha sine ulemper. For eksempel vil konsekvensene ved en lengre, uforutsett driftsstans blir større ved at mere avløpsvann vil gå urenset i fjorden.

Ett stort anlegg, med tilhørende lange transportledninger, vil også være mer komplisert å bygge, enn flere små. Klimapåvirkningen er vurdert til å være omtrent lik, enten man bygger ett stort, eller flere mindre anlegg.
 

Ja. 
Enten vi bygger ett felles anlegg, eller flere små anlegg, så vil alle anleggene bygges for å tilfredsstille kommende EU-krav.

De nye EU-kravene.
 

En av de store fordelene med det arbeidet som regjeringen har satt i gang for å redde Oslofjorden, er at det jobbes helhetlig med tiltak på mange områder.

Les mer om regjeringens program: Helhetlig plan for Oslofjorden.
 

De viktigste satsingsområdene er:

Jordbruk

Jordbruket medfører det største tilførsel av nitrogen til Oslofjorden. Gjennom jordbruksoppgjøret vil staten finansiere tiltak for å redusere avrenningen til elver og vassdrag. I tillegg er det planlagt at nye regler for å redusere forurensning fra jordbruksarealer trer i kraft i Vestfold og Telemark fra 2025.
Forskrift om miljøkrav i jordbruket (Statsforvalteren i Vestfold og Telemark)
 

De mest effektive tiltakene er:

• God gjødslingspraksis tilpasset plantenes næringsopptak/behov.
• Bruk av fangvekster som holder på jorda og næringsstoffene.
• Unngå høstpløying
• Etablere grasdekte soner på åkerkantene langs vassdragene.
   

Kommunalt avløp

Alle større renseanlegg som ligger i nedslagsfeltet til Oslofjorden får krav om nitrogenrensing. I første omgang gjelder det de anleggene som har utslipp direkte til fjorden. Etter hvert vil også anlegg somslipper vann ut i elver som munner ut i Oslofjorden få krav om nitrogenrensing.
 

Regulering av fiske

Fiske i Oslofjorden er allerede strengt regulert.  Fiskeridirektoratet har kommet med råd om ytterliggere innskjerping med soner med total for bud for fiske og reketråling. 

Forslaget fra Fiskeridirektoratet kan du lese om her.