På grunn av høyt smittetrykk og usikkerhet knyttet til nasjonale koronatiltak i forkant av møtet, ble årets siste kommunestyremøte avholdt digitalt. Dermed måtte politikerne benke seg foran PC-skjermen da de blant annet skulle vedta budsjettet for 2022 og økonomiplan for kommende fireårsperiode.

Øker pengebruken

Etter noen år med stramme rammer og tøffe kutt, kunne kommunedirektør Egil Johansen fortelle om litt romsligere økonomi da han la fram sitt forslag til budsjett for 2022 og økonomiplan for perioden 2022-2025 i begynnelsen av november. Kommunedirektørens budskap var at det var forsvarlig å øke pengebruken noe, men at kommunen fremdeles måtte jobbe videre med effektivisering og sparetiltak. Kommunedirektørens forslag innebar et driftsbudsjett på rundt 4,6 milliarder kroner i 2022 og investeringer for rundt 500 millioner kroner.

Kommunestyret valgte å øke pengebruken ytterligere. Posisjonspartiene Ap, Sp, MDG og KrF fikk flertall for sitt budsjettalternativ, som innebar å bruke 28 millioner kroner mer i 2022 enn det kommunedirektøren la opp til. Det ble i lagt inn ekstra investeringer på om lag 6,7 millioner kroner.

- Etter at Støre-regjeringen foreslo endringer i det statsbudsjettet som Solberg-regjeringen la fram, ligger det an til at kommunene vil få et noe større økonomisk handlingsrom. I tillegg har vi oppjustert anslaget for kommunens skatteinntekter noe, forklarer ordfører Anne Rygh Pedersen (Ap).

Barn, demens og klima

Posisjonspartiene fikk blant annet flertall for å sette av 5,5 millioner kroner mer til økt bemanning i skolene neste år, og 3,85 millioner til økt grunnbemanning i barnehagene.

Skolehelsetjenesten styrkes med 2,7 millioner kroner, og ber kommunedirektøren får i oppdrag å komme tilbake til kommunestyret med en sak som vurderer omreisende helsestasjon for ungdom.

Kommunestyret vedtok også å bruke 2,5 millioner kroner på demensgård, inklusiv transport, for seks deltagere fem dager i uken. I budsjettet ble det også lagt inn 900.000 kroner ekstra til ulike klimatiltak, der det viktigste tiltaket er å øke kommunens egenandel til klimasatsmidler.

Jordvern, flyktninger og arealer

Årets siste kommunestyremøte ble også årets lengste, med hele 27 saker på agendaen. Politikerne vedtok blant annet en jordvernplan for Tønsberg kommune, og oppstart av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dette blir den første arealdelen som skal gjelde for hele den nye kommunen etter sammenslåingen av Re og Tønsberg, og planen skal vedtas før sommeren 2023.

Politikerne behandlet også en anmodning fra IMDI om bosetting av flyktninger. Kommunen ble anmodet om å ta imot 40 flyktninger, men et forslag fra posisjonspartiene om å oppjustere dette til 60 ble vedtatt mot 18 stemmer.

Sakspapirene og protokollen for møtet finner du her.