Birgitte Søderstrøm

Les nøkkeltallsrapporten fra mellomtrinnet her (PDF, 694 kB)

Les nøkkeltallsrapporten fra ungdomstrinnet her (PDF, 690 kB)

- Samlet sett svarer 81 prosent av ungdommene at de er tilfreds med livet sitt. De aller fleste trives også godt på skolen, deltar i fritidsaktiviteter og har et godt forhold til foreldrene sine, forteller Birgitte Søderstrøm.

Hun har dykket ned i resultatene fra Ungdataundersøkelsen 2024, der barn og ungdom på 5.-10. trinn i Tønsberg kommune har svart på spørsmål om alt fra psykisk helse, fritidsaktiviteter og skolepress til rus- og pillebruk, mobbing og økonomi.

- Det er viktig å holde fast i at mye er positivt, men det er likevel flere tall som bekymrer. Vi ser at flere enn før opplever mobbing og utenforskap, og at flere enn før har prøvd hasj, og at det er en økning i bruk av smertestillende medisiner. I tillegg ligger Tønsberg over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen ungdom som forteller at de har mange psykiske helseplager, sier hun.

Trives på skolen

De fleste elevene, både gutter og jenter, forteller at de trives godt og har det bra på skolen.

- Det er kun små forskjeller mellom kjønnene. Mens 86 prosent av guttene og 87 prosent av jentene på mellomtrinnet er litt eller helt enig i påstanden om at de trives på skolen, er tallene for ungdomstrinnet henholdsvis 85 og 80 prosent. Dette er gode tall, men det er også en del elever som ikke trives, sier Søderstrøm.

De flest forteller også at de opplever at lærerne bryr seg om dem, at de har det bra i friminuttene og at føler at de passer inn blant de andre elevene.

- De fleste trives og har det bra på skolen, men det er samtidig ganske mange som kjeder seg på skolen. 85 prosent av guttene på ungdomsskolen og nesten like mange jenter forteller at de kjeder seg. Det er også ganske mange som forteller at de ofte gruer seg til å gå på skolen. På ungdomstrinnet gjelder dette 31 prosent av guttene og 39 prosent av jentene, mens tallene er noe lavere på mellomtrinnet, sier Søderstrøm.  

Flere har dårlig råd

82 prosent av elevene på mellomtrinnet og 63 prosent av elevene på ungdomsskolen forteller at de deltar på én eller flere fritidsaktiviteter. Dette er noe over landsgjennomsnittet, men det er store variasjoner nasjonalt.

- Vi vet at det å delta i en fritidsaktivitet bidrar til både trivsel og tilhørighet, så det er positivt at såpass mange er med på en aktivitet. Samtidig ser vi at flere enn før forteller at foreldre eller foresatte mangler penger til å betale for fritidsaktiviteter de ønsker å delta på, sier Søderstrøm.

Mer enn hver sjette elev forteller at de ikke har råd til å delta på de fritidsaktivitetene de ønsker. Dette er en betydelig oppgang siden 2021.

- Det er kanskje ikke så rart at flere opplever å ha dårlig råd, med tanke på at rentene er høye og at det meste har blitt dyrere. Vanligvis er det bosted i forhold til byen som påvirker hvorvidt barn og ungdom deltar i fritidsaktiviteter eller ikke. Uten at vi kan si noe sikkert om det, kan det nå se ut til å henge mer sammen med familiens økonomi, sier Søderstrøm.

Fokus på fysisk helse

Psykisk helse har alltid vært et sentralt tema i Ungdataundersøkelsen. Nå gir resultatene grunn til å rette fokus også mot ungdommenes fysiske helsetilstand.

- Det er flere forskere som har gitt uttrykk for bekymring for særlig unge jenters fysiske helse. I undersøkelsen svarer bare drøyt halvparten av jentene på ungdomstrinnet at de er fornøyd med sin egen fysiske helse. Blant guttene er 71-74 prosent fornøyd med helsa si, forteller Søderstrøm.

På mellomtrinnet er 90 prosent av guttene og 83 prosent av jentene fornøyd med helsa.

- Det er verdt å merke seg at det er mindre kjønnsforskjeller på mellomtrinnet, og at det er en betydelig endring fra mellomtrinnet til ungdomsskolen, sier Søderstrøm.

Piller og rus

Bruken av både alkohol og hasj øker blant ungdom i Tønsberg. To prosent av elevene i 8. klasse forteller at de har prøvd hasj. 10 prosent av elevene i 10. klasse sier det samme.

- Dette er en relativt stor økning på få år, og det er flere gutter enn jenter som har prøvd hasj. Samtidig ser vi at også bruken av reseptfrie, smertestillende medikamenter øker betydelig. Dette er en utvikling som bekymrer helsetjenestene våre, sier Søderstrøm.

På ungdomstrinnet forteller nesten 30 prosent av jentene av de bruker smertestillende ukentlig eller daglig. For guttene er tallet om lag halvparten.

- Viktig kunnskap

-  Denne undersøkelsen gir oss verdifull kunnskap om hvordan barn og ungdom har det og hvilke utfordringer vi har i kommunen vår. Det er nyttig i arbeidet med å tilpasse og utvikle tjenestene våre videre, sier kommunedirektør Mette Vikan Andersen.

 

Mette Vikan Andersen

Ungdataundersøkelsen gir et øyeblikksbilde av hvordan barn og ungdom har det, men viser også noen trender og utviklingstrekk. Kommunedirektøren mener resultatene gir grunn til både glede og bekymring.

 

- Man kan alltid snu tallene på hodet. Når 81 prosent er tilfreds med livet sitt, så er det altså 19 prosent som ikke er det. Og når 10 prosent av tiendeklassingene forteller at de har prøvd hasj, så er det altså 90 prosent som aldri har gjort det. Vi må glede oss over at de aller fleste har det bra på skolen, har en aktiv fritid og er tilfreds med livet sitt, men samtidig ta på alvor at det er en del som opplever ulike utfordringer, sier hun.

 

Nå vil hun og ledergruppa hennes ta den oppdaterte kunnskapen med seg i arbeidet med å videreutvikle kommunen.

 

- Dette er verdifull innsikt, og både administrasjonen og de folkevalgte får tilgang til resultatene. Jeg merker meg blant annet at det er forskjeller på de ulike oppvekstområdene i kommunen vår, og dette er noe vi må være oppmerksomme på, sier hun.