Døråpnere for frivilligheten

På Re Helsehus har Mathilde Solheim Bjørnebo og Kari Mette Gudbjørsrud påtatt seg verv som frivilligkontakt. De er begge i gang med en videreutdanning om hvordan frivillig arbeid kan inkluderes og koordineres. - Dette har jeg ønsket og jobbet for i 10 år, og nå skjer det! sier Kari. De forteller begge ivrig om tanker og opplevelser rundt det å ha rollen som frivilligkontakt. Frivilligkontakter ved Re Helsehus. Fra venstre Kari Mette Gudbjørsrud og Mathilde Solheim Bjørnebo.

Denne artikkelen er over 1 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Helsemyndighetene har et klart mål om å ta frivillighet mer i bruk. I fjor høst fikk Tønsberg kommune tildelt midler fra Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen), for å styrke samarbeidet med frivilligheten. Målet for tildelingen var å redusere ensomhet blant eldre ved å skape aktiviteter og sosial kontakt. Med disse midlene har det vært mulig for Re Helsehus å opprette to funksjoner som frivilligkontakt. En frivilligkontakt skal legge til rette for at frivillige kan bidra til sosial kontakt og meningsfulle aktiviteter for beboerne, rett og slett være en døråpner for frivillig innsats.  

Frivillig arbeid kan inkluderes og koordineres

På Re Helsehus har Mathilde Solheim Bjørnebo og Kari Mette Gudbjørsrud påtatt seg verv som frivilligkontakt. De er begge i gang med en videreutdanning om hvordan frivillig arbeid kan inkluderes og koordineres. Verdighetssenteret i Bergen tilbyr digitale kurs med fokus på samarbeid mellom kommuner og frivillige. Her får Mathilde og Kari muligheter til blant annet å lære om hvordan det kan bygges en god kultur for samarbeid mellom frivillige og ansatte på egen arbeidsplass.  

De forteller begge ivrig om tanker og opplevelser rundt det å ha rollen som frivilligkontakt. Hvordan kan ressurser av frivillig innsats brukes på rett måte? Det er det vi skal legge til rette for, sier jentene. Det er vanskelig for frivillige å ringe på og si «hei, her er jeg, og vil gjerne bidra». Med et godt system, som både kartlegger hva beboerne har behov for, og hva frivillige kan bidra med, er det lettere å få kontakt, sier Kari og Mathilde. - Vi vil gjerne fronte frivilligheten i våre avdelinger. Det gjør vi på flere måter, sier de. Dels snakker vi med ansatte og våre kollegaer og motiverer for innsats. Særlig er det viktig at vi alle kjenner til Friskus, som er det digitale kontaktsystemet mellom de frivillige og de ansatte. Vi vil synliggjøre Friskus som et nyttig verktøy.
Her finner du link til nettsiden Friskus 


Både ansatte så vel som ledere trenger informasjon og inspirasjon. Det er spesielt viktig at lederne følger utviklingen. Det er de som har oppfordret oss til å påta oss vervet. De har også sørget for at 10 % av arbeidstiden kan brukes til denne funksjonen.  

Hva kan frivillige bidra med på et Helsehus?  

Kari og Mathilde blir ivrige: «her er det bare fantasien som setter grenser: Friville og beboere kan gå turer ut i skog og mark. Det gir frisk luft og en får strekke på bena. De kan bidra til sosiale fellesskap som syklubb, bingo, quiz, brettspill, eller de kan lese sammen. Vi ønsker oss lukt av bakst fra kjøkkenet, men også mer hobbyrelaterte aktiviteter, noe som gjør at man kan bruke hodet, kroppen og hendene sammen. Noen beboere vil kanskje bare ønske å sitte rolig ned og snakke sammen. Vi ønsker for eksempel at frivillige kan komme og sitte ned sammen med beboerne på dagligstuen under måltidet. Det kan skape ro og en god prat. Når andre beboere ringer med klokken, må vi gå. Frivillige kan bli sittende og føre samtalen videre. Det er så godt at beboere får snakke om helt vanlige ting og ikke bare sykdom og medisiner. Med oss blir det lett at de snakker om de vonde beina eller den dårlige pusten».  

Bygge kultur for frivillighet

Videreutdanningen er interessant. Noe av fagstoffet er litt tungt, men det har vært veldig nyttig å få snakke med de andre som har erfaringer i frivilligkoordinering fra ulike steder. Da skjønner vi hvor heldige vi er på Re Helsehus som har tilgang til så mange frivillige. Vi skjønte nok ikke omfanget av vervet, men vi er positive til at funksjonen inngår i jobben. Ting var nok litt overveldende i begynnelsen. Det er godt å være to om funksjonen. Vi føler på ansvaret og det som forventes av oss. En av studieoppgavene går ut på å lage et prosjekt. Her skal vi utarbeide et skjema som kan brukes til å kartlegge hvilke behov beboere har og hvem blant de frivillige som kan matche behovene. Som hjelp skal vi bruke Friskus. Et system for «sertifisering» inngår også i prosjektet, og det ligger inne som en mulighet i Friskus. For eksempel er det svært viktig at alle som gjør en frivillig innsats forplikter seg på taushetsløfte. Videreutdanningen har gitt oss tilgang til mange ulike verktøy og ressurser. Vi har fått studiemateriale, blant annet en bok og oppgaver med refleksjoner. Det ligger også mange nyttige maler tilgjengelig for oss.  

Vi skal bygge en kultur for frivillighet her på Helsehuset. Utfordringen er å gjøre samarbeidet kjent for alle. Vi må spre informasjon og lage en struktur som gjør det enkelt og hyggelig å komme som frivillig. Samarbeidet skal oppleves positivt og falle på tidsrom som ikke er så travle i avdelingen.  

- Vi er beæret over å få være med på dette, avslutter Mathilde og Kari.