Mette Vikan Andersen

Se kommunedirektørens presentasjon av budsjettet her. 

Høyere rentekostnader, lavere skatteinntekter og større behov for kommunale tjenester har skapt økonomiske utfordringer for kommunen. Nå har kommunedirektør Mette Vikan Andersen presentert planen som skal fjerne minustallene fra regnskapene og erstatte dem med positive tall i løpet av kommende fireårsperiode.

- Hele kommune-Norge opplever at det er krevende tider, og det gjelder også for oss i Tønsberg. Vi opplevde en svikt i skatteinntektene i 2023, og i 2024 ser vi ut til å gå med et underskudd på 130 millioner kroner. Vi har fondsmidler som gjør oss i stand til å håndtere det, men det sier seg selv at vi ikke fortsette på samme måte uten å ta grep, sier kommunedirektøren.

I kveld presenterte hun forslaget til budsjett og handlingsprogram for kommunestyret, som skal behandle saken på sitt møte i desember.

Les forslaget til handlingsprogram og budsjett her.  (PDF, 4 MB)
Se den digitale versjonen av handlingsprogram og budsjett her. 

- Skal redusere med nærmere 300 millioner

Tidlig i 2024 ble det klart at skatteinntektene ville bli lavere enn forutsatt. Allerede i februar ble det igangsatt et omstillings- og effektiviseringsprosjekt som har fått navnet «Sunn kommuneøkonomi».

- Prosjektet skal identifisere mulige innsparings- og effektiviseringstiltak i kommunen, og målet er å redusere kostnadene med nærmere 300 millioner kroner i løpet av fire år, sier Vikan Andersen.

Arbeidet med «Sunn kommuneøkonomi» har allerede ført til flere konkrete forslag som har vært til politisk behandling gjennom året. Kommunestyret har sagt ja til noe, men vendt tommelen ned til andre forslag.

- Disse vedtakene følges opp i budsjettet og handlingsprogrammet. Vi er allerede i gang med å redusere dekningsgraden for heldøgns pleie- og omsorgsplasser, og fra nyttår blir det endringer i SFO-tilbudet. Samtidig legger vi til grunn at politikerne ønsket å skjerme barnehagesektoren for kostnadsreduksjoner, sier Vikan Andersen.

Hun mener det er behov for å få mer ut av hver krone for å kunne tilby innbyggerne gode, effektive tjenester i fremtiden. «Tønsbergtrappa» er et nytt verktøy som skal bidra til nettopp dette.

- I «Tønsbergtrappa» er alle kommunens tjenester fordelt på 12 ulike trinn. På de laveste trinnene ligger universelle tiltak, forebyggende arbeid og lavterskeltilbud, mens de øverste trinnene består av tjenester som både er dyrere å drifte og mer inngripende i innbyggernes hverdag. Målet er å dreie ressursbruken mer i retning av forebyggende arbeid og tidlig innsats, og å kunne løse flere oppgaver på de lavere trinnene i trappa, sier hun.

- Vil ta tid

Selv om kommunedirektøren har tro på at kommunen kan gå i overskudd i 2028, vil hun trenge tid på å snu skuta.

- Det tar tid å få til en omfattende omstilling i en så stor organisasjon som Tønsberg kommune, og vi har behov for å benytte 2025 til dette arbeidet. Derfor legges det opp til å benytte ytterligere 72 millioner kroner av kommunens disposisjonsfond neste år, før kommunene igjen kan avsette midler til fondet fra 2026, sier hun.

I en pressekonferanse 1. november varslet regjeringen at det i salderingen av statsbudsjettet vil legges inn et ekstra tilskudd til kommuner og fylkeskommuner fra og med inneværende år. For Tønsberg vil tilskuddet utgjøre 45,8 millioner kroner.

- Dette gjør det mulig for oss å komme raskere i balanse enn vi ellers ville gjort, men det fjerner ikke behovet for å ta grep om måten vi drifter kommunen på, sier Vikan Andersen. 
Ved utgangen av 2024 vil ha et disposisjonsfond på rundt 542 millioner kroner. Ved utgangen av 2028 legges opp til at fondet skal utgjøre rundt 11% prosent av kommunens driftsbudsjett.

Satsinger og investeringer

Selv om kommunen skal gjennom en omstilling og kutte kostnader, finner kommunedirektøren rom for både investeringer og enkelte satsinger.

- I 2025 foreslår vi blant annet å styrke budsjettene til helsesektoren med 25 millioner kroner, og det er nødvendig fordi vi blir flere eldre i kommunen vår. Pengene skal i hovedsak gå til å styrke de lavere trinnene i «Tønsbergtrappa», og brukes til utvidet åpningstid på aktivitetshusene, transporttjenester og flere dagsenterplasser, sier Vikan Andersen. 
I budsjettet ligger det også penger til å følge opp tidligere vedtatte satsinger innenfor kultur, frivillighet, samfunn- og næringsutvikling. Kommunedirektøren legger opp til investeringer for rundt 4 milliarder kroner de fire neste årene.

- De største investeringer er bygging av omsorgsboliger på Træleborg og Olsrød, samt ny ungdomsskole på Vear og utvidelsen av Barkåker idrettshall. I tillegg investeres det for rundt 1 milliard kroner innen vann og avløp, sier Vikan Andersen.

Selv om kommunestyret tidligere har vedtatt en omfattende plan for ombygging av utvidelse av skoler og barnehager, finner hun det ikke forsvarlig å legge flere byggeprosjekter inn i investeringsplanen.  

- Investeringene finansieres i hovedsak med lån, og vil bidra at kommunens finanskostnader økes ytterligere. Skulle vi fulgt opp alle planene, ville vi fått finanskostnader på et nivå som etter min vurdering ikke ville vært forsvarlig, sier Vikan Andersen.

- Vi får det til sammen!

Kommunedirektøren legger ikke skjul på at det blir krevende tider i kommunen fremover, og at omstillingsarbeidet vil merkes – både for ansatte og innbyggere.

- Det er ikke mulig å redusere kostnadene med nesten 300 millioner kroner uten at det merkes. De som jobber i kommunen må være villige til å jobbe på nye måter, og de som mottar tjenester fra oss må kanskje forvente å få hjelp på litt andre måter i fremtiden. Et godt lokalsamfunn utvikler vi i fellesskap. Det betyr at kommunen må samarbeide med innbyggere, frivillighet og næringsliv, og det betyr at de ansatte i kommunen må samarbeide på tvers av tjenester og virksomheter for å finne de gode løsningene sammen, sier hun.