Beredskapssjef Jan Eide.

- Du våkner en kald vintermorgen, og alt er mørkt. Du har ikke strøm, telefonen er død, og du ser at det er mørkt både hos naboen og på veien. Hva gjør du da?, spør Jan Eide. 

Han tegner opp et scenario der samfunnet er rammet av strømbrudd og bortfall av all elektronisk kommunikasjon. Det kan kanskje virke usannsynlig, men Eide er opptatt av at vi skal være forberedt. 

- Denne uken fikk Telenor problemer, og både nødnummer, togtrafikk, sykehus, helseinstitusjoner og andre offentlige virksomheter ble rammet. Som samfunn må vi være forberedt på at noe lignende kan skje igjen, og at det både kan bli mer omfattende og mer langvarig, sier Eide. 

- Egenberedskap helt avgjørende

I en situasjon der både strøm og elektronisk kommunikasjon faller bort, vil store deler av samfunnet bli lammet. 

- Bare tenk på alt det rundt oss som er avhengig av strøm. Det kan bli utfordringer med alt fra matleveranser til kontakt med nødetater og utlevering av medisiner, og hvis strømmen blir borte i en kuldeperiode vil mange mennesker også risikere å fryse, sier Eide. 

Han mener at innbyggernes egenberedskap er utrolig viktig, og at alle må være bevisste på det ansvaret de har. 

- Nasjonale myndigheter har nå endret anbefalingen, og ber alle husstander om å ha mat og vann nok til å klare seg selv i en uke. I tillegg er det viktig å ha alternative lys- og varmekilder. Egenberedskap er viktig fordi det vil bli et stort press på nødetater og hjelpeapparat i en krisesituasjon. Da må de kunne prioritere å hjelpe dem som trenger det mest, sier han. 

Han råder også folk til å gjøre avtaler med naboer, venner og familie om å se til og hjelpe hverandre hvis det skulle oppstå en krisesituasjon.

- Hvem hjelper den gamle moren din som bor alene? Du ikke kan jo ikke ringe naboen hennes og be han stikke innom når strømmen og nettet er borte. Slike ting er det greit å ha snakket om før en eventuell krise inntreffer, sier han.

Les anbefalingene fra DSB her.

- Kommunen har planer

En kommune er ansvarlig for å levere en lang rekke samfunnskritiske tjenester til innbyggerne. I tillegg har kommunen ansvar for å ivareta alle som befinner seg innenfor kommunegrensene når en alvorlig krise oppstår. 

- Vi har beredskapsplaner som dekker et vidt spekter av ulike scenarier. En situasjon der strømmen forsvinner og elektronisk kommunikasjon er satt ut av spill vil være svært utfordrende, men vi har planer for hvordan det skal håndteres, sier Eide. 

Mange av kommunens formålsbygg har nødstrøm, og eldre som ikke har alternative varmekilder i boligen vil kunne flyttes til bygg som kan holdes varme. Kommunen har også avtaler med aktører i næringslivet og frivillige organisasjoner som er klare til å bistå ved behov. I tillegg har kommunen samband som vil kunne fungere til kommunikasjon selv om det ordinære nettet er nede, og mulighet til å kjøre ut kanner med vann til husholdninger. 

- En utfordring i det gitte scenariet vil jo være å nå ut til innbyggerne med informasjon. Derfor er det viktig at folk vet hvor de kan få informasjon hvis en krise skulle ramme oss. Det vil bli opprettet et informasjonssenter ved rådhuset og på kommunehuset på Revetal. I tillegg vil legevakta og alle kommunens sykehjem og helsehus være kontaktpunkter for innbyggere som har behov for å komme i kontakt med nødetatene, sier Eide. 

Han håper at folk flest ikke bekymrer seg veldig, men at alle likevel planlegger for det utenkelige. 

- Det handler om å være forberedt. Du tar ikke på deg sikkerhetsbelte når du setter deg i bilen fordi du regner med å havne i en kollisjon, men for å være så trygg som mulig hvis det faktisk skulle skje. Det samme gjelder for beredskapen – både den kommunen har ansvar for, og den egenberedskapen som alle innbyggere har ansvar for, sier han.