
Her kan du lese mer om TryggEst.
I denne artikkelserien ønsker vi å løfte frem flinke, ambisiøse kommunefolk – med hjerte for faget og med tanker om kommunen som sin arbeidsplass.
Hvordan startet din karriere i kommunen?

I dette intervjuet møter du ...
Chalina Skinnes
Chalina Skinnes er vernepleier på Feltpleien (Helsestasjon for rusavhengige) i virksomhet Psykisk helse og avhengighet.
Tidligere intervjuer:
- Lene Bugge Pettersen, frivilligkontakt for hjemmetjenestene.
- Henrik Kopstad Arnesen, virksomhetsleder i SMART senter for sosial innovasjon.
- Pia Borges, rådgiver i barnehagemyndigheten
- Miriam Standal, virksomhetsleder for Hjemmesykepleien
- Marita Kruse-Moss, avdelingsleder for mottak og forebyggende barnevern
- Aslak Larsen, tjenesteleder for formidling, Tønsberg og Færder bibliotek
- Anders Nygaard, tjenesteleder for idrett og friluftsliv
- Tina Nordbotten Olsen, psykolog i PPT
- Martine Søyland Hoel. samfunnsutvikler
- Renate Ditmansen, ruskonsulent
- Fredrik Bertelsen, inspektør
- Caroline Mydland, folkehelserådgiver
- Benedicte Hole, barnehagestyrer
- Espen Tveit, tjenesteleder
Karrieren min begynte på Feltpleien i 2013, som ferievikar ved siden av studiene. Jeg syntes det var en veldig spennende jobb og fortsatte som vikar i helger og ferier frem til jeg fikk en full stilling i 2014.
Hva drømte du om å bli da du var barn?
Jeg hadde en fantastisk bestefar som var hobbyfrisør for familiemedlemmer. På grunn av dette endte jeg ofte opp med en del originale sveiser – jeg husker spesielt en altfor kort lugg og at jeg tenkte: “Dette kan jeg også klare!” Så i oppveksten drømte jeg om å bli frisør, noe jeg faktisk ble. Jeg jobbet som frisør i åtte år før jeg valgte en annen retning.
Hvorfor valgte du en jobb i det offentlige fremfor privat næringsliv?
Det var egentlig ganske tilfeldig. Jeg utdannet meg til vernepleier og hadde jobbet litt på sykehjem, noe jeg likte godt. Det føltes veldig riktig å jobbe med å hjelpe mennesker. Da jeg begynte å se etter ledige stillinger, oppdaget jeg at det var behov for folk på Feltpleien. Det virket spennende, og resten er historie.
Hva er det beste med jobben din?
Det beste med jobben er å møte alle de flotte menneskene som kommer til Feltpleien hver dag. Det betyr mye at de har tillit til oss og lar oss være der for dem når de trenger hjelp eller veiledning. Jeg er også glad for at vi kan tilby et lavterskeltilbud som er gratis og lett tilgjengelig for dem som trenger det.
Jeg opplever at ledelsen er engasjert og viser oss tillit til å utvikle oss og tilpasse tilbudet etter behovene i rusfeltet.
Jeg er heldig som har kollegaer og ledere som både støtter og utfordrer meg, noe som gjør at jeg utvikler meg både faglig og personlig. I tillegg setter jeg stor pris på de mange gode samarbeidspartnerne vi jobber med. Sammen, gjennom tverrfaglig samarbeid, finner vi de beste løsningene for dem vi er her for.
Kan du peke på noen gode grunner til å velge en karriere i det offentlige?
Å jobbe i kommunen gir en trygg og forutsigbar arbeidshverdag, både når det gjelder ledelse, arbeidsvilkår og rammer. I tillegg opplever jeg at ansatte får god oppfølging og støtte, noe som skaper et godt arbeidsmiljø ¸ og mulighet for faglig utvikling.
Finnes det en fordom eller et inntrykk av jobb i kommunen som du har lært at ikke stemmer?
Noen tror kanskje at det å jobbe i kommunen betyr mye stillesitting og kaffedrikking, men det kunne ikke vært mer feil.. Jeg opplever tvert imot at vi har engasjerte og dyktige ansatte som jobber hardt hver dag for å gjøre en forskjell for dem som trenger det.
Hvis du kunne gjennomføre ett prosjekt i kommunen – helt uten budsjettbegrensninger – hva hadde det vært?
Mange av dem vi møter i jobben vår har hatt en vanskelig oppvekst preget av utrygghet og traumer. Derfor brenner jeg for tidlig innsats - å fange opp barn og unge tidlig, før problemene vokser seg større.
Jeg ville satset på å styrke skolenes ressurser, sørge for flere miljøterapeuter / miljøarbeidere og lærere, og gi både foreldre og ansatte bedre kompetanse og veiledning. Å investere i trygge rammer rundt barn og unge kan gjøre en enorm forskjell på lang sikt.