Du vet at barnet ditt går i barnehagen, og du husker kanskje navnet på avdelingen. Men visste du at barnet ditt nå også tilhører en kohort?
- Det var Utdanningsdirektoratet som begynte å snakke om «kohorter» da de lanserte sine veiledere for smittevern i skoler og barnehager. De definerer en kohort som en fast gruppe med barn og ansatte som skal være minst mulig i kontakt med andre, forteller kommuneoverlege Sigmund Skei.
- Begrenser smittespredning
Kommuneoverlege Sigmund Skei.
Anders Tyvand
Inndelingen av kohorter i barnehager og skoler, tilsvarer nå ofte allerede etablerte grupper som avdelinger og klasser.
- I starten var det anbefalt at kohortene skulle være veldig små. Nå har nasjonale helsemyndigheter lempet litt på kravene, og åpnet for noe større kohorter. Det var blant annet årsaken til at det var mulig for Tønsberg kommune å utvide åpningstidene i barnehagene noe, forteller Skei.
Han mener at tanken om kohorter er viktig for å begrense smittespredningen.
- Ved å legge begrensninger på hvor mange barn og voksne som har fysisk kontakt med hverandre i hverdagen, begrenser vi risikoen for å spre eventuell smitte videre til mange mennesker. Samtidig vil en slik organisering gjøre en eventuell smittesporing enklere, forteller han.
Språkrådets forklaring
Selve ordet «kohort» var såpass fremmed for såpass mange at Språkrådet valgte å publisere en artikkel om begrepet. Der gjør de rede for at «kohort» er et etablert begrep innenfor flere ulike fagområder.
Innenfor statistikk benyttes begrepet som betegnelse på en gruppe med felles kjennetegn. Alderskohorten er en typisk kohort, og består da av mennesker som er like gamle. Begrepet benyttes også innen medisin og epidemiologi, og i praktisk smittevernsammenheng betegner det grupper av pasienter som behandles og pleies for seg på en institusjon.