- Sosial kontakt er et helt grunnleggende behov for alle mennesker. Vi kan være så faglig flinke og ha så avansert utstyr vi vil, men pasienten vil ikke føle seg ivaretatt hvis vi mangler det sosiale aspektet i pleien, sier Charlotte Bjørnsen.

Hun har permisjon fra stillingen som koordinerende sykepleier, og er nå prosjektleder for den teknologiske satsingen på nye Hogsnes helsehus. Helsehuset vil være spekket av den nyeste velferdsteknologien på markedet, men Bjørnsen er trygg på at teknologien ikke vil gå på bekostning av menneskelig kontakt.

- Tvert imot. Teknologien vil frigjøre menneskelige ressurser, og dermed gi dem mer tid til å være sammen med pasienter som har behov for hjelp og sosial kontakt, sier hun.

RoomMate

Kjernen i teknologien er et pasientvarslingssystem som heter RoomMate.  Dette er en avansert sensor som skanner pasientrommet hele døgnet, og som varsler personalet dersom noe skulle skje.

- Det sendes et varsel dersom pasienten faller eller beveger seg unormalt, eller hvis han eller hun for eksempel ikke kommer tilbake fra badet. Den reagerer også på høy lyd, så vi vil få et varsel dersom noen som ikke klarer å trekke i en tradisjonell alarmsnor i stedet roper om hjelp. Varselet går rett til de ansattes mobiltelefoner. Dermed kan de agere umiddelbart, også hvis de ikke hører ropene fordi de for eksempel arbeider på medisinrommet, sier Bjørnsen.

RoomMate er mer avansert enn tidligere sensorløsninger. Den vil ikke bare varsle om at noe har skjedd - den kan også forebygge uønskede hendelser.

- Mens andre sensorer først reagerer idet pasienten setter føttene på gulvet, vil vår løsning detektere enkelte bevegelser i sengen og varsle allerede i det pasienten setter seg opp. Hvis man vet at dette er en pasient med stor risiko for å falle og behov for tett oppfølging, kan man gå inn umiddelbart og faktisk rekke å forhindre fallet, sier Bjørnsen.

Hun forteller at Hogsnes helsehus blir den første institusjonen i Norge som installerer RoomMate på alle pasientrom, men at løsningen er utprøvd andre steder i landet.

- Dette er ikke eksperimentelt. Vi har tillit til at det fungerer, og Helsedirektoratet anbefaler kommuner å velge pasientvarslingssystemer som muliggjør passiv varsling og digitalt kameratilsyn. De har for eksempel installert løsningen på Medisinsk klinikk ved sykehuset i Levanger. Der reduserte de antallet fall fra rundt 70 fall årlig til null, sier hun.

Dette bidrar ikke bare til økt trygghet for pasientene. Det sparer også verdifull tid for de ansatte.

- Når man oppdager kritiske situasjoner tidligere, kan man håndtert dem på noen minutter istedenfor å bruke flere timer på oppfølging eller opprydningsarbeid i etterkant, sier Bjørnsen.

- Ikke overvåkning

Løsningen legger også til rette for toveiskommunikasjon mellom pasient og pleier. Hvis en pasient ber om hjelp, kan pleieren svare uten å gå inn på rommet. Også dette gjør hverdagen mer effektiv for de ansatte.

- Hvis en pasient for eksempel har behov for smertestillende, må han i dag trekke i snora. Deretter må pleieren gå inn på rommet for å høre hva det er, for så å gå tilbake og hente medisinene. Nå kan pleieren ta dette med seg på veien, sier Bjørnsen.

Hun understreker at RoomMate ikke innebærer overvåkning av pasientene.

- Selv om sensoren mulighet for visuelt tilsyn, vil ikke de ansatte kunne se inn på pasientrommet med mindre pasienten ber om det selv. Når det sendes et varsel til pleierens mobiltelefon, legges det ved et fullstendig anonymisert bilde. Man kan for eksempel se at det ligger en person på gulvet, men man kan ikke se hvem det er. Når varselet er kvittert ut, forsvinner bildet automatisk. Det er altså ingen informasjon som blir lagret på server, mobil eller datamaskin, sier hun.

Hun mener dette i mange tilfeller gir pasienten et sterkere personvern enn dagens praksis på sykehjemmene.

- På dagens sykehjem vet man ikke om pasienten har det bra i det man lukker døra. Derfor må man fysisk inn på rommet gjennom natten for å se om alt er ok, og i noen tilfeller må en person sitte inne hos pasienten 24 timer i døgnet for å forebygge at vedkommende faller. Nå får man et varsel og kan gå inn ved behov, og så kan pasienten få en hel natts søvn når alt faktisk er i orden, sier hun.

Mer bevegelsesfrihet

På Hogsnes helsehus vil pasienter og ansatte også bli utstyrt med en brikke som til enhver tid forteller hvor de befinner seg. Brikken skal bæres som et smykke rundt armen, og vil både ha en alarmknapp og fungere som nøkkelkort og døråpner inn på pasientrom og andre rom der den enkelte har tilgang.

- I dag må pasientene som regel holde seg på sin egen avdeling grunnet samtidig behov for nærhet til hjelpere, og sykehjem blir ofte kritisert for ikke å ivareta bevegelsesfriheten. Med denne løsningen kan pasienten varsle og be om hjelp også hvis han befinner seg i hagen eller i en annen del av bygget, forteller Bjørnsen.

Dersom pasientene opplever seg overvåket når de benytter hjelpemiddelet, kan de velge å ta brikka av seg. Brikkene vil også bli plassert på rullestoler, blodtrykksapparat og annet medisinsk utstyr.

- Du vil ikke tro hvor mye tid vi bruker på å lete etter utstyr. Et blodtrykksapparat av den typen vi bruker, koster opp mot 30.000 kroner. Dermed har vi ikke ett på hver avdeling. Nå kan vi endelig ha full oversikt over hvor utstyret befinner seg, og dermed slipper vi å lete, sier Bjørnsen.

Om Hogsnes helsehus

• Hogsnes helsehus åpner januar 2023
• 120 sykehjemsplasser fordelt på 14 avdelinger
• Kombinasjon av lang- og korttidsplasser
• Totalt 14.000 kvadratmeter over to hovedetasjer
• Bygget skal romme dagsentertilbud, kafé, fellesarealer, frisør og fysioterapi
• Budsjett; 577 millioner kroner
• Bygget av WK Entreprenør, tegnet av Norconsult