Psykologspesialist Tina Nordbotten Olsen og rektor Bente Thuen Alfheim ved Husvik skole.

Reform 97 innebar at grunnskoleløpet ble utvidet med ett år, og høsten 1997 startet det første kullet med seksåringer i førsteklasse på norske skoler. Reformen var omdiskutert, men det var et premiss at leken skulle ha en sentral plass i skolehverdagen for de yngste elevene. 

- Førskolepedagogikken skulle ligge til grunn, og seksåringene skulle lære gjennom lek. Evalueringen av seksårsreformen viser at dette etter hvert har sklidd ut. Nå ønsker vi å teste ut om mer lek i skolen kan ha en positiv effekt på både trivsel og læring. Vi går tilbake til det som var intensjonen med reformen, og henter det beste fra både skole og barnehage, sier Tina Nordbotten Olsen

Prosjektet har fått navnet «Lekende lett skolestart», og fire skoler deltar som pilotskoler. Skolene har selv ønsket å delta, og har forpliktet til å følge rammeverket som er utarbeidet av styringsgruppa der alle de fire skolene er representert.

- Positive relasjoner

Nordbotten Olsen tror mer lek vil gi økt trivsel blant de yngste elevene. 

- Det viktigste er å sikre en god overgang fra barnehage til skole, og å få til en trygg skolestart der barna kjenner på tilhørighet. Da må vi legge vekt på å skape gode relasjoner, trygghet til hverandre og et trygt og inkluderende klassemiljø, sier hun. 

Hun tror at for lite rom til lek, kombinert med et for stort faglig trykk fra første dag, kan bidra til uro og utrygghet. 

- Det er mange som opplever skolen som et nederlag. Peder Haug viser til forskning som viser at 20-30 prosent av elevene i skolen strever, og det er for mange. Da må vi enten gi 30 prosent av elevene spesialundervisning, eller være villige til å endre skolen, sier hun.  

Forskning viser at skolestarten er svært viktig for det videre skoleløpet, og barn som ikke trives klarer seg generelt dårligere videre i utdanningsløpet. Nordbotten Olsen mener det kan være utfordrende for voksne å bygge en god relasjon til en elev hvis barnet strever med å tilpasse seg skolen og rollen som elev. Eleven opplever for høye krav, og læreren kan bli fortvilet over at eleven forstyrrer undervisningen. Den utryggheten som skapes, kan på sikt blant annet bidra til skolefravær. 

- Hvis vi legger til rette for lek, kan vi isteden bygge relasjoner rundt noe som er positivt og lystbetont. Lek og vennskap er de to tingene barn setter høyest når de er seks år, sier hun. 

- Leken har en egenverdi 

Nordbotten Olsen mener leken har en egenverdi. Samtidig skjer det mye læring gjennom å leke.

- Barn lærer naturlig gjennom lek, og de tar med seg det de har erfart og lært inn i leken, slik at læringen forsterkes, sier hun. 

Hun mener det har blitt mindre fri lek i skolen, og at det samtidig har blitt mindre fri lek i barnas fritid. 

- Barns fritid er mer organisert og styrt nå enn tidligere. Samtidig har forskning vist hvor viktig den frie leken er for utviklingen av blant annet selvregulering. Selvregulering igjen har vist seg å være viktigere enn intelligens ved skolestart for hvordan det går med eleven på skolen. Derfor kan vi si at lek faktisk gjør barn mer skoleklare, sier hun. 

- Vi har fortsatt noe lek i skolen, men den er ofte veldig lærerstyrt. Mange lærere tenker at elevene leker mye i løpet av skoleuka, men barna opplever det ikke nødvendigvis som lek. 

Lek og læring

Mer lek betyr likevel ikke at skolen ikke skal fokusere på læring. Nå er det utarbeidet et rammeverk for førsteklasse, der det blant annet er definert hvilke kompetansemål skolen kan ivareta ved å la barna leke. 

- Rammeverket legger opp til at halvparten av timene i førsteklasse skal settes av til frilek og uteskole. I de resterende timene med undervisning anbefales det en lekende tilnærming til opplæringen. Det vil si voksenstyrte, lekbaserte aktiviteter med et læringsmål. Skolen kan tilby masse læring, og ved bruk av lekbaserte læringsaktiviteter vil det være enklere å sikre mestring for flere. Tillegg gir det gode muligheter for å tilpasse opplæringen til de som trenger utfordringer også. Målet med rammeverket er å trygge lærerne på at de kan sette av god tid til lek, samtidig som læreplanen følges, sier Nordbotten Olsen.  

- Gode erfaringer

Selv om Tønsberg er først ute med et prosjekt av denne typen, har mer lek i skolen allerede blitt prøvd ut ved andre skoler – men oppsiktsvekkende gode resultater. 

- Mosby skole i Kristiansand har lek på timeplanen hver dag på alle trinn, og har hatt det siden 2019. De elevene som startet med det i førsteklasse går nå i femteklasse, og resultatene på Nasjonale prøver og elevundersøkelsen er svært positive. Det er flere elever som er løftet opp fra nivå 1 til nivå 2 på nasjonale prøver, og mobbetallene er lave på 5. trinn, sier Nordbotten Olsen.  

Spent utvalgsleder

– Det blir svært spennende å følge prosjektet med mer lek i førsteklasse på de fire pilotskolene i kommunen, sier Mathias Willassen Hanssen (H), utvalgsleder for oppvekst og opplæring. Han tror mer lek vil gi seksåringene en bedre skolestart. 
I politisk plattform har posisjonspartiene Høyre, Frp, KrF og Venstre lovet å utarbeide en plan for lekens plass i førsteklasse. Willassen Hanssen tror satsingen på mer lek kan bidra til en frodigere skolehverdag for seksåringene som begynner på skolen i høst. 

- Posisjonspartiene har troen på at et lekeløft som vektlegger både frilek og lekbaserte læringsaktiviteter i skolehverdagen kan bidra til å bedre overgangen mellom barnehage og skole, fremme barnas trivsel, læring, og styrke deres første skoleopplevelse, sier han. 

Han forteller at posisjonspartienes mål er at satsingen på lek etter hvert skal innføres for alle førsteklassinger i kommunen. Han syns erfaringene fra Mosby skole i Kristiansand er interessante. 

- De resultatene som skolen har hatt, viser at dette er helt riktig å satse på, sier han.